Quit Vaping
Norsk bokmål

Quit Vaping · Veiledninger

Risiko ved vaping: Hva vet vi om e-sigaretter?

Vaping kan føre til avhengighet hvis produktet inneholder nikotin. Du puster også inn en aerosol som kan irritere luftveiene. Risikoen avhenger av produktet, hvordan du bruker det og om du også røyker sigaretter. Noen virkninger er kjent. Risikoen for enkelte sykdommer etter flere tiårs bruk undersøkes fortsatt. [1] [2]

Hvilke risikoer er forbundet med vaping?

  1. Nikotinavhengighet. Vaping med nikotin kan føre til sug, toleranse og abstinensplager når du trapper ned eller slutter. [1]
  2. Luftveisplager. Vaping kan gi hoste, tørr munn, irritasjon i halsen og hos noen tung pust. [3]
  3. Eksponering for skadelige stoffer. Aerosolen kan inneholde fine partikler og metaller som nikkel og bly. Oppvarming kan danne skadelige aldehyder også når væsken er nikotinfri. [1] [6] [7]
  4. Midlertidig økning i puls og blodtrykk. Studier av personer som røykte, observerte dette rett etter bruk av e-sigaretter med nikotin. [10]
  5. Risiko for unge og under graviditet. Nikotin kan påvirke utviklingen av hjernen hos ungdom og skade fosterets utvikling. [9]
  6. Andre i nærheten kan bli utsatt. Når du vaper innendørs, slippes partikler ut i luften som andre kan puste inn. Aerosolen kan også inneholde nikotin, avhengig av produktet. [6] [10]
  7. Forgiftning og brannskader. Å svelge nikotinholdig væske eller søle den på huden kan gi forgiftning. Små barn er særlig utsatt. Defekte batterier kan føre til brannskader, brann eller eksplosjon. [10] [11]
  8. Akutt lungeskade knyttet til vaping (EVALI). Utbruddet i USA i 2019 var hovedsakelig knyttet til produkter med THC, og undersøkelsen identifiserte vitamin E-acetat som en viktig faktor. [10] [12]

Risikoen for kreft og kroniske hjerte- eller lungesykdommer etter mange års vaping er fortsatt under utredning. Studier av eksponering og korttidseffekter gir kunnskap om mulig skade. For å vurdere langtidsrisikoen spiller også produkt, bruksfrekvens og røykehistorikk inn. [10] [13]

Hva puster du inn når du vaper?

En væskedråpe, et snitt som viser varmespiralen, og aerosol som kommer ut av munnstykket.
Varmespiralen varmer opp væsken, slik at det dannes en aerosol av partikler og dråper.

Aerosolen kan inneholde nikotin, fine partikler, flyktige kjemiske forbindelser og metaller som nikkel eller bly. Innholdet varierer med apparatet og væsken. En mild smak eller behagelig lukt sier lite om hva du puster inn. [1] [2]

Noen merker hoste, tørrhet eller irritasjon i munnen eller halsen. Hvis plagene vedvarer, kan helsepersonell hjelpe deg med å finne årsaken. [3]

Hvorfor nikotin har betydning

Ved gjentatt bruk kan kroppen venne seg til nikotin. Du kan få sterkt sug eller merke at du vaper oftere. Ved nedtrapping kan du en stund bli irritabel, sove dårligere eller ha vanskelig for å konsentrere deg. Dette kan være abstinensplager. [1]

Også nikotinfri væske danner aerosol. Verdens helseorganisasjon har dessuten rapportert funn av nikotin i noen produkter merket som nikotinfrie. [2]

Hva om du også røyker sigaretter?

Hvis du aldri har røykt, kan det å begynne å vape utsette deg for stoffer du ellers ikke ville ha pustet inn. Voksne som røyker, kan redusere eksponeringen for flere giftige stoffer i sigarettrøyk ved å bytte helt til en e-sigarett med nikotin. Bruker du begge deler, er du fortsatt utsatt for tobakksrøyk. [1] [3] [4]

En amerikansk studie fant lavere nivåer av flere eksponeringsmarkører hos voksne som bare vapet, enn hos dem som bare røykte. Markørene sier noe om hvilke stoffer kroppen er utsatt for. For å forstå hvordan sykdomsrisikoen endrer seg, trengs andre studier og lengre oppfølging. [4]

Hvis vaping hjalp deg med å slutte å røyke, kan du tenke over hvordan du vil holde deg røykfri når du tar neste steg. Hvis du er redd for å begynne igjen, kan du snakke med helsepersonell eller en veiledningstjeneste for røykeslutt. [5]

Hvis du har bestemt deg for å trappe ned

Start med å legge merke til når du vaper. Du husker kanskje dagens første økt, men mister fort oversikten over hvor ofte du tar fram vapen på jobb eller om kvelden. Å registrere øktene kan gjøre mønsteret tydeligere. Eksponeringen avhenger også av hva du puster inn og hvordan du bruker utstyret. [1] [2]

Finn praktiske steg i guiden om hvordan du kan slutte å vape. Hvis du fortsatt tenker på motivasjonen din, kan du begynne med grunner til å slutte å vape.

Kilder

  1. CDC. Health Effects of Vaping
  2. WHO. Tobacco: E-cigarettes
  3. NHS. Vaping to quit smoking
  4. Goniewicz et al. JAMA Network Open (2018)
  5. NHS. How to quit vaping
  6. BfR. E-Zigaretten: Alles andere als harmlos
  7. OFSP. Additifs utilisés dans les cigarettes électroniques
  8. Australian Health Protection Principal Committee. Statement on e-cigarettes (2024)
  9. OFSP. Conséquences des cigarettes électroniques sur la santé
  10. Banks et al. Medical Journal of Australia (2023)
  11. OFSP. E-liquide pour cigarettes électroniques
  12. CDC. MMWR, EVALI (2019)
  13. FHI. E-sigaretter (2024)

Lest 5. november 2026.